Bygdeallmenninger

Et forvaltningssystem som har innført:

  • Langsiktig og flersidig ressursutnyttelse
  • Biologisk og økonomisk stabilitet
  • Bygdeorientert næringsliv

 

Definisjon

En bygdeallmenning er et skog- eller fjellområde hvor jordbrukseiendommer har bruksrett, og jordeiendommer i fellesskap har eiendomsrett.

Rettsforholdene bygger på gammel sedvane nedfelt i lovverket.

Opprinnelse

Bruksrettighetene har bestått fra gammel tid og omtales som Gula- og Frostatingslovene. Disse rettighetene har bestått uavhengig av skiftende eierskap.

Eiendomsretten til bygdeallmenningene har oppstått på forskjellig vis. Eiendomsretten er i noen allmenninger kjøpt og betalt av de bruksberettigede. I en del allmenninger er eiendomsretten anerkjent uten at kjøp har funnet sted.

Beliggenhet

De sentrale allmenningsområdene er Østlandet og Midt-Norge hvor vi finner bygdeallmenninger på Romerike, Hadeland, Toten, Hedmarken, Gudbrandsdalen og i Sør- og Nord-Trøndelag. Det fins også mindre bygdeallmenninger ellers i landet, særlig på Vestlandet.

Eierform – bruksrettsytelser - ‹‹utbyttefordeling››

Bygdeallmenning er privat eiendom hvor eiendomsretten tillegger minst halvparten av de jordbrukseiendommene som fra gammel tid har bruksrett i allmenningene. Dersom en bruksberettiget eiendom slutter med jordbruksdrift, mister den både bruksretten og eiendomsretten.

De fornybare ressurser i allmenningen har de bruksberettigede krav på å kunne bruke til å tilfredsstille de behov som oppstår ved jordbruksdrifta på gården. Slike behov eller formål er:

  • trevirke til bolighus for bruker og arbeidskraft
  • trevirke til driftsbygninger, ved og gjerder
  • beite for husdyra
  • småviltjakt og fiske for bruker med husstand

 

Er ressursene for knappe i forhold til det samlede behov, må tildeling avkortes.
Altså: Ytelser fra allmenningen skjer ut fra jordbruksmessig behov og allmenningens ressursgrunnlag.